Rapport uten politisk ryggrad
Hovedorganisasjonen KA sin fremlagte rapport om samfunnets behov for krematorier og kjølerom avdekker ikke bare kritisk mangel på kapasitet, men også en påfallende mangel på politisk visjon og vilje.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens holdninger.
Stortingsrepresentant, Tage Pettersens (H) påpeker at rapporten ikke problematiserer privat drift av krematorier. Med det setter han fingeren på et svakt punkt:
Hvorfor har en så viktig samfunnsutredning ikke plass til en debatt om alternative løsninger?
Private aktører: Et tabu?
At rapportens mandat ikke inkluderte diskusjonen om private aktørers rolle, vitner om en oppdragsgiver som ikke tør utfordre status quo.
Det offentlige har tydeligvis verken vilje eller evne til å finansiere de nødvendige investeringene alene. Samtidig unngår man å drøfte hvordan private kan bidra. Mange kommuner sliter økonomisk. Da er det uforståelig at man unngår å utrede samarbeid med private aktører som kan avhjelpe dette.
Fremtidens kremasjonskapasitet: Et spørsmål om ryggrad
KA-rapporten estimerer et investeringsbehov på 1,4 milliarder kroner for å møte fremtidens etterspørsel. Dette er et svimlende beløp, kommunene neppe har kapasitet til å håndtere.
Pettersen peker på mangelen på politisk ryggrad hos mange kommuner. Likevel synes denne rapporten å være like tannløs i sitt forslag til løsninger.
Svakheter i beredskapsplanlegging
Rapportens kritikk av manglende beredskap og klare retningslinjer for gravferd er velbegrunnet, men den feiler i å foreslå konkrete, realistiske tiltak. Hvor er det helhetlige perspektivet som kombinerer offentlig ansvar med innovasjon og effektivitet fra privat sektor?
Her mangler ikke bare kapasitet, men også styringsevne til å møte samfunnets fremtidige behov.
Veien videre: Politikk – ikke passivitet
Hvis ikke politikere som Pettersen og andre tar denne utfordringen på alvor, risikerer vi en fremtidig krise i krematoriekapasiteten. Det er på tide at både offentlige og private løsninger diskuteres åpent, og at regjeringen gir tydelige signaler om hvilke virkemidler som skal brukes.
Gravferd er en kjerneoppgave i et verdig samfunn. Dagens rapport reiser langt flere spørsmål enn den besvarer.
Alf Bergin, redaktør Grav24
Basert på funnene og anbefalingene i rapporten, pålegges Barne- og familiedepartementet (BFD) et betydelig ansvar for å følge opp og legge til rette for nødvendige tiltak. Her er noen ansvarsområder departementet må ta tak i:
Overordnet styring og ansvar for kremasjonskapasitet
- Departementet må definere en tydelig nasjonal strategi for krematoriekapasitet. Rapporten viser kritiske mangler i flere fylker, og uten en helhetlig plan risikerer vi at regioner blir stående uten tilstrekkelig kapasitet.
- En vurdering av hvordan kostnadene for utbygging kan fordeles mellom stat, kommune og eventuelle private aktører må på bordet.
Innlemme gravferdsberedskap i nasjonal og lokal planlegging
- Rapporten peker på manglende føringer for gravferdsberedskap i lovverket. Departementet bør initiere en gjennomgang av regelverket for å sikre at kommunene inkluderer planer for håndtering av dødsfall i sine totalberedskapsplaner.
Finansieringsløsninger og investeringer
- Med et beregnet behov på 1,4 milliarder kroner for utbygging av krematorier og kjølerom fram mot år 2050, er det avgjørende at BFD tar ledelsen i å finne bærekraftige finansieringsmodeller. Dette kan inkludere statlige tilskudd, insentiver for kommuner, eller åpning for private investeringer.
Oppfølging av arealutfordringer i bykommuner
- Behovet for kremasjon øker, spesielt i urbane områder der gravplassareal er en knapp ressurs. BFD må samarbeide med Kommunal- og distriktsdepartementet for å vurdere hvordan arealutfordringene kan løses, både gjennom støtte til krematorieutbygging og eventuell lovendring.
Etablering av en bærekraftig kremasjonsavgift
- Departementet bør vurdere å innføre nasjonale retningslinjer for kremasjonsavgiften, som i dag fastsettes lokalt. En standardisert ordning kan bidra til å redusere økonomisk usikkerhet og sikre likeverdige tjenester over hele landet.
Inkludering av privat sektor i gravferdsarbeidet
- Selv om rapporten ikke drøftet privat drift av krematorier, ligger dette spørsmålet nå på departementets bord. Det må vurderes om og hvordan private aktører kan bidra til å møte fremtidens behov, uten at dette går på bekostning av likeverdig og verdig behandling.
Barne- og familiedepartementet har et stort ansvar for å omforme rapportens funn til konkrete tiltak og politiske prioriteringer.
Dersom det ikke handles raskt og strategisk, kan Norge stå overfor en alvorlig kapasitetskrise innen kremasjon og gravferdsberedskap i nær fremtid.
Dette krever samhandling på tvers av kommunale, regionale og statlige nivåer – og kanskje en ny åpenhet for privat sektor.
