– Vi trenger kalking: Myndighetene må garantere

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger.

Naturlig nedbryting har stanset på grunn av uegnede grunnforhold med blåleire. Og så kom plasten og forsterket problemet.

Norske gravplassmyndigheter har ifølge gravplassloven ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet. Er det verdig når man vet at det ligger hundretusenvis av døde på norske gravplasser, som ikke blir til jord?

Se i faktaboksen hvilke krav loven stiller til en gravplass.

Plast ble et problem

Da man på 1950 – 1960-tallet tok i bruk plast til å svøpe den avdøde i, trodde man at plast var et fantastisk materiale. Det hindret blant annet avrenning og lukt i forbindelse med seremonier.

Da man 20 – 30 år senere skulle gjenbruke disse gravene, fikk mang en gravplassarbeider seg et sjokk. Kista var mer eller mindre borte, men plasten og innholdet var i stor grad intakt.

Myndighetene sto rådville ovenfor et problem som fikk uante følger. De klarte ikke å gi sentrale anbefalinger for hvordan forvaltningene skulle håndtere problemet.

Noen steder ble plastgravene fredet for alltid som plastgrav. Andre steder ble gravene gjenbrukt ved at de gamle restene ble gravd dypere ned. På enkelte gravplasser fylte man opp arealene slik at gravlegging kunne skje over den gamle kista. Med det resultat at problemet fortsatt ligger seks fot under.

Etisk og moralsk problem

Dette gir et etisk og moralsk problem. Den norske kirkes liturgi ble satt på prøve. «Av jord er du kommet, til jord skal du bli» fikk en ny og ubehagelig klang: «Av jord er du kommet til jord skulle du blitt».

For etter fredningstida på 20 år, som skal være tilstrekkelig til at den døde er blitt til jord, har dette altfor ofte ikke skjedd.

Gravplassarbeideren er den som på ekstreme måter får føle dette på kroppen. Noen har vært nødt til å avslutte arbeidet med å åpne en grav, da de støtte på plast med et lik som er så å si intakt. Dette er noe alle, inkludert gravplassarbeideren, skulle vært forskånet fra å se.

I 1999 ga myndighetene adgang til å kalkbehandle plastgraver. Franzefoss Minerals er per i dag den eneste som yter denne tjenesten. De utviklet en metode med tilførsel av ulesket kalk, vann og luft i graven. Det gir temperaturstigning slik at gravinnholdet brytes raskt ned.

Å behandle en grav slik koster mellom 6 – 9.000 kroner. Trygve Jensen i Kirkelig fellesråd i Trondheim sier dette er et godt og godkjent alternativ. Dette fungerer godt for plastgraver, men også for graver i blåleire.

Legger ned kalking fra 1. januar 2023

Franzefoss Minerals har gått ut med informasjon om at de på styremøte i november, vil vedta å legge ned kalking av graver som forretningsområde. Allerede fra 1. januar 2023.

Norge står i fare for å miste dette tilbudet, om ikke noe kan påvirke Franzefoss til å opprettholde kalkinjisering.

En mulighet for å opprettholde tilbud om kalkinjisering av ikke nedbrutte graver, er at myndighetene årlig garanterer for et beløp som gjør dette økonomisk forsvarlig for dem som tilbyr denne tjenesten. For det er til syvende og sist det offentlige som skal finansiere drift og vedlikehold av gravplassene og sikre at det er nok areal på gravplassene til å gravlegge 3 prosent av kommunens befolkning.

Kommunene og politikerne skal sørge for orden og verdighet på gravplassene.

Norge trenger flere graver og vi trenger dem raskt. Utvidelse av gravplasser og nyanlegg kan bli vanskelig på grunn av jordvernet. Demografien sier at vi blir flere og flere som dør. Fram til 2050 anslår Statistisk Sentralbyrå at antallet døde vil øke med om lag 43 prosent i forhold til 2020. Det betyr at det vil bli trangt om plassen på mange norske gravplasser. Kalking av enkeltgraver kan lette denne trengselen.