En utdatert rapport ved lanseringen er ingen god rapport
For to dager siden kom meldingen om at rapporten som skal omhandle kremasjons- og kjøleromskapasitet er utsatt til etter ferien.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens holdninger.
Å utsette rapporten til september kan ha vært en klok avgjørelse, sett i lys av de siste ukenes medieoppmerksomhet rundt kremasjon.
Se statsråd, Kjersti Toppes, reaksjon til utsettelsen, nederst i saken.
Spesielt har privatisering av fagfeltet skapt bølger. Både Sarpsborg og Stange kommuner har nå vedtatt å gå videre med planene om etablering av privat krematoriedrift.
Praktiseringen av båretransport og fakturering av kremasjonsavgift fortjener også en grundig gjennomgang i rapporten.
Kremasjon er business og mangler nasjonal styring
Man kan vel si at det allerede er mye privat drift av krematorier i Norge. Sett i lys av skilsmissen mellom kirke og stat for en del år siden. Drifterne av landets 25 krematorier, inkludert de drevet av fellesrådene (Den norske kirke) fakturerer årlig cirka 80 millioner kroner i kremasjonsavgift.
I år passerer gravferdsformen høyst sannsynlig 50 prosent på landsbasis. Det er all grunn til å tro at kremasjonsandelen vil skyte ytterligere fart.
En økende andel kremasjon vil oppfattes som allment og mer bærekraftig for kommende generasjoner.
Alf Bergin
Det er opplest og vedtatt at kremasjon mangler nasjonal styring. Gravplassloven er foreldet. Her trengs en gjennomgående revisjon og tilpasning til dagens og fremtidens Norge.
Rapporten om kapasitet på kremasjon og kjølerom, offentliggjøres om to måneder. Det blir spennende å se om den blir et godt utgangspunkt for styrende myndigheter.
For nå MÅ myndighetene ta tak i utfordringene.
Flere dør. Flere vil kremeres. Flere vil askespredes. Felles er at alle dør. Før eller siden. Kapasiteten er for dårlig til å møte utfordringene en økende kremasjonsandel vil gi.
En kvalitetssikring av kremasjons- og kjøleromskapasitet
Prosjektets overordnede formål er å beskrive kostnadsbildet ved etablering av kjølerom og krematorier, samt utforme et kunnskapsgrunnlag for et framskrevet behov av slike anlegg i Norge. Da må det også sees på utfordringene i en beredskapssammenheng.
«Prosjektet skal skaffe et utredningsgrunnlag for framtidig behov for krematorier, basert på sammenstilling av offentlig tilgjengelig geografiske data. Blant annet infrastruktur/kommunikasjon, bosetningsmønster, fremskrevne fødsels-/dødstall, eksisterende plandata mv.»
Mandat for prosjektgruppen
Den bebudede rapporten skal danne grunnlag for videre behandling i Barne- og familiedepartementet (BFD).
Grav24 tror ikke det vil komme noen banebrytende nyheter, når rapporten legges fram.
Det er mest sannsynlig at vi får en rapport som inneholder mye av det samme vi fikk for ti år siden, da NOUen «Lik og likskap» så dagens lys. Dette gode dokumentet endte dessverre opp som en støvsamler i overfylte skrivebordsskuffer.
Norsk kremasjonsstiftelse har også presentert en rapport om krematorievirksomheten i Norge, som blant annet tok for seg kapasitetsspørsmål og fremtidige behov.
Det er på tide at ord blir til handling.
Blir det ikke gjort noe, forsterkes utfordringene for hvert år som går. I takt med den økende kremasjonsandelen i Norge.
Ny frist for rapporten
.
– Departementet tildelte KA et tilskudd med frist for levering innen utgangen av juni, sier Barne- og familieminister, Kjersti Toppe til Grav24.
– Vi mottok en velbegrunnet søknad om utsatt leveringsfrist som vi har innvilget, fortsetter hun.
– Vi møteser KAs rapport innen 1. september. Det er viktig for vårt videre arbeid med rapporten og krematorie-spørsmålene at KA rekker å gjennomføre planlagt kvalitetssikring av rapporten sin, avslutter Kjersti Toppe.
