Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens holdninger.
Gravferdssektoren har lenge vært nedprioritert. Kan dette endre seg nå?
Antall kremasjoner har mer enn doblet seg på få år. Nå kreves politisk handling for å sikre framtidig kapasitet. Gravferdssektoren har ikke vært bortskjemt med å bli prioritert.
Kan dette bli bedre nå?
Barne- og familiedepartementet har historisk sett viet lite oppmerksomhet til gravferdssektoren. Kremasjonskapasiteten er presset, og utfordringene er mange. I juni 2023 satte Grav24 søkelys på de voksende utfordringene innen kremasjon, og pekte på behovet for tiltak.
Den gang uttalte daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) at et godt krematorietilbud var viktig over hele landet.
Spørsmålet er hva som har skjedd siden da?
Utredning av krematoriekapasiteten
Fem måneder senere (november 2023) ble det nedsatt et utvalg av Hovedorganisasjonen KA. De skulle analysere behovet for økt krematorie- og kjøleromskapasitet, og fikk 250 000 kroner til å finansiere utredningen.
Utredningen skulle være ferdig seks måneder senere (før sommerferien 2024). For å kvalitetssikre rapporten fikk KA utsatt fristen til 1. september.
Privat krematoriedrift på agendaen
Etter kommune- og fylkestingsvalget i 2023 ønsket Sarpsborg kommune å utrede muligheten for et privateid krematorium. Dette utløste en omfattende debatt, både i Grav24 og andre medier.
Samtidig søkte selskapet Sjond AS om tillatelse til å etablere et privat krematorium i Stange kommune. Søknaden ligger fortsatt til behandling i departementet.
Per Firing i Sjond AS har uttrykt misnøye med saksbehandlingstiden, som er estimert til åtte måneder. Han peker på at det i Mo i Rana tok kun noen uker å behandle en lignende søknad.
Kapasitetsproblemer og økende kremasjonsandel
Mange krematorier i Norge opererer nær sin maksimale kapasitet. Enkelte har en årlig begrensning på 200 kremasjoner, noe som skaper utfordringer, spesielt i Innlandet og de nordlige delene av Midt-Norge.
Samtidig har kremasjonsandelen i Norge økt kraftig. Mellom 2015 og 2019 ble det gjennomført 1.773 kremasjoner, mens tallet for perioden 2020 til 2024 er 3.832 – langt mer enn fordobling. Denne veksten forventes å fortsette.
Kostnader og politiske veivalg
KA anslår at det vil koste 1,4 milliarder kroner å oppgradere krematoriekapasiteten til et nødvendig nivå innen 2050.
Departementet skal gjennomføre ytterligere kvalitetssikring av tallene før videre utredning og eventuelle forslag til Stortinget.
Sentrale spørsmål nå er:
- Vil Lene Vågslid finne løsninger på krematorieutfordringene?
- Vil hun ta stilling til privat krematoriedrift?
Behovet for handling er akutt. Transportkostnadene for avdøde har økt fra 222 millioner kroner i 2023 til 327 millioner i 2024. Grav24 har beregnet at restkapasiteten ved våre krematorier innenfor normal arbeidstid er rundt 4.300 kremasjoner. Fortsetter veksten i samme tempo, vil kapasiteten være sprengt om få år.
Nå er det et spørsmål om politisk vilje – til å likestille kistebegravelse og kremasjon, men også til å erkjenne gravferdssektorens betydning i en beredskapssituasjon.
