Mennesker i akutt sorg er sårbare – men ikke uten vilje

Min mening: Dette er en kommentar. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Min pappa elsket elsykkelen sin. Han likte å presse runder på glattkjøringsbanen på Nesodden. Det gjorde han også denne dagen. Brått og uventet tok han sitt siste tråkk på sykkelen da hovedpulsåra røk. 

Han ble funnet av broren min som ringte 113 og varslet mamma og meg samtidig. Pappa fikk hjertekompresjoner og livreddende behandling. Men det hjalp ikke. Han ble erklært død på stedet. Familien sto rundt og vi var knust.

En avtale med Jølstad

Helsepersonellet var ikke like berørt. For vedkommende var det trolig en helt vanlig dag på jobben. Hen var i godt humør. Smilte og lo. På et tidspunkt snublet hen til og med i pappa (!). Det var sårende. Men det var det hen deretter sa – som fortsatt gjør meg sint i dag. 

«Da kjører vi han til Jølstad», ropte vedkommende til kollegaen sin. Jeg jobber på sykehjem i nærmiljøet, og spurte om det ikke var naturlig at han ble tatt med til morsrommet der. Det visste jeg var vanlig praksis. 

«Nei, vi har avtale med Jølstad», sa sjåføren og kjørte han dit. Før jeg rakk å protestere noe mer. 

En vennlig tone ble fort kald

Jølstad, som er Norges største begravelsesbyrå, trodde nok at de hadde fått en ny kunde på døren.

Les tilsvaret fra Jølstad begravelsesbyrå.

Jeg skulle bli oppringt dagen etterpå, men den telefonen kom aldri. Jeg måtte riktignok selv ringe dem opp dagen etter, men de foreslo raskt at vi tok et snarlig møte om begravelsesseremonien. Men jeg sa, som sant var, at jeg ønsket å bruke et annet byrå. 

Fordi jeg tilfeldigvis hadde god erfaring med Fonus, et annet begravelsesbyrå. Jeg er sikker på at Jølstad hadde gjort en god jobb om valget mitt hadde falt på dem. Men mitt budskap om å velge noen andre ble ikke tatt godt imot. 

Tonen endret brått karakter. Det ble slutt på service, omsorgsfulle ord og den behandlingen man venter å få når man er i krise og sjokktilstand. 

Sorgen ble erstattet med sinne

Vi fikk ordnet det slik vi ville. Vi fikk vårt ønskede byrå til å hente pappa, og her ble vi møtt med den profesjonaliteten og omsorgen vi forventet. Pappa fikk en verdig begravelse. 

Men jeg er fortsatt sint over behandlingen vi fikk når vi var på vårt mest sårbare. 

• Jeg er sint for at helsepersonellet så åpenbart ville kjøre pappa til kjølerommet til en kommersiell aktør. Selv om det fantes et nøytralt og godt alternativ. Og selv om jeg forsøkte å protestere. 
• Jeg er sint fordi jeg ble møtt av en kald skulder da jeg brukte valgfriheten min, og selv ville velge hvem som skulle få jobben med å legge rammene for vårt siste farvel med pappa.
• Jeg er sint fordi jeg opplevde at ambulansen og Jølstad har et samarbeid. At jeg ble forsøkt lurt mens jeg var i en traumatisk situasjon. 

Jeg vil ikke at andre skal oppleve det samme som jeg gjorde.

Det skal være opp til hver enkelt å velge hvilket begravelsesbyrå man skal bruke.

Mennesker i akutt sorg er sårbare, men ikke uten vilje!