Gravplassmyndigheten i Tromsø vernet tre polarkvinners graver
Etter årsmøtet i Tromsø Gravlunds Vel 20. april, der forfatter Anka Ryall holdt foredrag om boka si «Polare Kvinner», ble gravene til tre kvinner med virke som fangskvinner eller geolog på Svalbard og Grønland, vernet.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er mer enn 12 mnd. gammel.
– Etter at dette kom opp under årsmøtet til Tromsø Gravlunds Vel, gikk vi straks inn på Ecclesia og merket gravene som vernet, sier Jøran Ingulfsen, nestleder hos Gravplassmyndigheten i Tromsø.
Fant fakta i polararkiv
Det er gravstedene til Brit Hofseth (gravlagt 1941), Gudrun Andersen (gravlagt 1959) og Anna Andreassen Oxaas (gravlagt 1975) som ble vernet.
Historiene til disse kvinnene som levde i mannsdominerte miljø i isødet, fant forfatteren i personlige brev, notater og avisutklipp som var lagret i gulnede konvolutter i Norsk polarinstitutt sine arkivskap.
– Disse kvinnene var med å innlemme polarområdene i det norske samfunnet og til å utvikle, nyansere og kjønne bildet av Norge som polarnasjon. Men få av dem har fått den plassen i historien som de fortjener, sier Anka Ryall til Norsk Polarinstitutt.
Hedret på gravminnet
Gudrun Andersen var den meste aktive av de tre i vinterfangsten på Svalbard og Nordøst-Grønland. Mens hennes mann Normann Andersen fikk tittel «Fangstmann» på gravminnet, var det først i år at Gudrun fikk inngravert sin tittel «Fangstkvinne». Denne korrigeringen av gravminnet ble ordnet av en slektning av hennes mann.
Anna Oxaas derimot, som deltok på seks overvintringer på Svalbard med sin mann, tituleres som «Hustru» på deres gravminne.
Brit Hofseth, som besøkte Svalbard og Grønland som student, tok embedseksamen i geologi i 1940 som fjerde kvinne i Norge. Hun døde ung, kun 24 år gammel, i 1941. På hennes gravminne står det «Geolog».
Viktig å verne historiske gravminner
Når et gravminne vernes, sikres gravstedet for ettertiden. Ifølge Gravplassveilederen, utarbeidet av regional gravplassmyndighet hos Statsforvalteren Vestfold og Telemark, kan gravplassmyndigheten blant annet, i følge gravplassforskriften § 27, vedta bevaring av enkeltgraver med gravminner som gir uttrykk for en interessant personalhistorie.
En vernet grav betyr ikke bare stell og vedlikehold fra gravplassmyndighetens side. Konsekvensen er også at graver som kunne vært gjenbrukt til ny gravlegging, blir båndlagt.
– Vi synes det er viktig å verne disse gravene. At det er tre gravplasser som ellers kunne vært gjenbrukt til ny gravlegging, er vel anvendte kvadratmetre for å bevare historie og lokalhistorie, slår Ingulfsen fra Gravplassmyndigheten i Tromsø, fast.
