«Båndet» smykker den anonyme minnelunden på Charlottenlund gravlund i Trondheim

Artikkelen om «Båndet» ble først presentert i fagbladet park & anlegg 6/2023.

Etter en grundig prosess med prekvalifisering og skisseoppdrag fikk skulptør Peder Istad og designer Espen Voll oppdraget med utsmykking av minnelunden.

I 2002 ble Trondheim kommunes ordning for kunst i det offentlige rom vedtatt, og hvert år blir det nå avsatt 1,25 prosent av investeringsbudsjettet til kunst i byens offentlige rom, både innen- og utendørs. 

Kirkelig fellesråd i Trondheim har ansvar for byens gravplasser. I 2003 fattet Fellesrådet vedtak om at det skal anlegges navnede minnelunder på alle kirkegårdene. Det var fra før iverksatt tiltak for etablering av anonyme minnelunder på flere kirkegårder.

Bygger på pilotprosjekt 

Bakgrunnen for dette prosjektet er at de prosjekterende landskapsarkitektene hadde planlagt å tilføre den anonyme minnelunden et kunstverk for å gi stedet en egen karakter, i mangel på minnesmerke, slik de navnede minnelundene får. 

Kirkelig fellesråd ønsket denne tanken velkommen, men rådet ville ha en annen prosess for å tilføre stedet kunst, og initierte et samarbeid med Trondheim kommune. 

Prosjektet bygger på et tilsvarende samarbeidsprosjekt med kunstnerisk utforming av fire navnede minnelunder ferdigstilt i 2008. Det prosjektet var et pilotprosjekt hvor kunstnernes oppgave var å lage en helhetlig utforming av disse nye typene offentlig rom som minnelunder representerer.

Pilotprosjektet søkte å få konkret erfaring med og kunnskap om hvordan minnelunder kan utformes, både hvordan de kan inngå i så spesielle og allerede eksisterende kulturmiljøer som gravplasser representerer, samtidig som de skal være relevante uttrykk for vår tid. Prosjektet på Charlottenlund gravlund kan sees som en forlengelse av pilotprosjektet, men denne gangen gjaldt det en anonym minnelund.

Overordnet visjon

Å tilføre et kunstnerisk uttrykk til en minnelund er en utfordrende oppgave. Det er mange hensyn å ta. Minnelunden skal legge til rette for alle slags brukere, og noen er sårbare i sin sorgprosess. 

Stedet må derfor utvise respekt, omtanke og menneskeverd. Det må kunne fungere som mentalt fristed og invitere til og formidle ro, stillhet og håp. Stedet skal være et godt sted å minnes de døde, men også et godt sted for ettertanke.

Samtidig ønsket man å tilføre stedet noe mer enn en ren plass- og landskapsmessig tilrettelegging, det vil si en merverdi som handler om kunst og kunstneriske grep og impulser. 

På det konkrete stedet på Charlottenlund må ikke kunsten stenge for utsynet mot fjorden i nord, da det er i den retningen man kan la blikket søke langt bort. Generelt bør kunsten gå godt inn i gravplassen som helhet.

Prekvalifisering

Å lage kunst til et så spesielt miljø som en gravplass, er ikke noe mange kunstnere har erfaring med. De fleste eksempler på kunst i slike miljøer er å finne innendørs i kirker og seremonirom. Dette prosjektet representerte i så måte en form for nybrottsarbeid. 

Utvalget så det derfor som en fordel å gå åpent ut med en prekvalifisering for å komme i kontakt med kunstnere som er interessert i og motivert for denne typen oppdrag. Målet var å komme fram til en kunstner eller gruppe for en avtale om direkteoppdrag. 

Prekvalifiseringen ble utlyst i Norge og var rettet mot profesjonelle kunstnere, enten alene eller i samarbeidende grupper. Det ble søkt etter kunstnere innen et bredt spekter av uttrykksformer, materialbruk og kunstneriske strategier, det var ikke ønske om konkrete forslag i prekvalifiseringen. 

Interesserte kunstnere ble bedt om å sende inn dokumentasjon av tidligere prosjekter. Den skulle vise eget kunstnerisk uttrykk og inneholde CV samt en kort beskrivelse av kunstnerisk virksomhet og begrunnelse for interessen for prosjektet. 

Kunstutvalget ønsket en prosess hvor kunstneren var i nær dialog med utvalget og prosjekterende landskapsarkitekter under arbeidet med minnelunden. Formålet med denne relativt tette samarbeidsprosessen var å sikre at den anonyme minnelunden ville bli et godt sted, både med hensyn til gravplassen som helhet og minnelunden som eget sted – for brukerne og med tanke på det rent kunstneriske.

Valg av kunstner

En åpen prekvalifisering ble utlyst med frist i februar 2016. Det kom inn 38 søknader, og kunstutvalget ønsket etter grundig behandling å gå inn for et direkteoppdrag til kunstner Peder Istad og designer Espen Voll, som hadde søkt som gruppe. Det ble i første omgang utarbeidet en kontrakt med dem om et skisseoppdrag. 

Første skisse ble levert i desember 2016, og en justert versjon måneden etter. Endelig skisseprosjekt ble godkjent av kunstutvalget i november 2018. Etter at kunstprosjektet var ferdig byggesakbehandlet, ble det i juli 2019 skrevet ny kontrakt med Istad og Voll om endelig gjennomføring av kunstprosjektet. 

I oktober 2021 var det overtakelsesforretning for den delen av prosjektet som da sto ferdig, det vil si skulpturen og dekket på plassen, og i november 2022 var det overtakelsesforretning for resten av duoens oppdrag – en benk med lys.

Konsept

Peder Istad og Espen Voll beskriver løsningen av prosjektet slik: «Båndet» – den anonyme minnelunden på Charlottenlund gravlund består av en skulptur og en benk på en plass som danner en samlet helhet innenfor en sirkulær flate. Den lyse skulpturen med karakter av et bånd er hugget i stein og omslutter en benk i tre. Flaten har belegg av plater i håndhugget stein. 

Konseptet bygger på et ønske om å skape et skulpturelt, avgrenset og samlende rom for ettertanke. 

Vi valgte sirkelen som hovedform for å skille dette stedet fra gravlundens lineære infrastruktur med dens veier, stier og plasser. Sirkelen er sentrum og periferi på samme tid. Skulptur, benk og plass har en fysisk og visuell omfavnende karakter. Her sitter den besøkende i skulpturen. 

Skulpturen hviler svakt svevende over den sirkulære plassen, men avslutter/begynner i et punkt 215 cm over gulvflaten. Slik er også minnelunden synlig på litt avstand når man nærmer seg denne. Selve skulpturen innehar en stille monumentalitet og beveger seg tungt og lett på samme tid. Det er forankring og løsrivelse i en og samme bevegelse.

Skulptur, benk og plass

Skulpturen er hugget i hvit trondhjemitt av fire separate elementer. Hvert element er montert med en spalte på én til tre cm. De er hugget ut og så krysshamret i en grov, nesten håndhugget struktur. Mot den fint definerte kanten er det en finere struktur som ender opp i en mattslipt kant. 

Skulpturen har en variert overflate som innbyr besøkende til å ta på, sitte på og ligge på. Overflaten er behandlet med en usynlig impregnering som tetter porer og forhindrer at det gror noe på den. Hele objektet er løftet tre-fire centimeter opp fra bakken, slik at granitten ikke suger opp vann. Hvert element er fundamentert med minst to rustfrie bolter ned i et støpt betongfundament som ligger cirka 15 cm under flaten. Skulpturen rager 215 cm over bakken. 

Benken er utformet i Kebony i den samme radien som skulpturens indre form. I tverrsnitt har den mandelform og legger seg opp til skulpturen. Benken er plassert på tynne, galvaniserte stålstenger, noe som gir en nedtonet karakter og er holdbart. Et enkelt og rent utformet armlene er plassert et stykke inn på benken. 

Benkens overflate gjennomgår en fossiliseringsprosess – en ny type kjemisk impregnering som fossiliserer treets ytterside og gjør det bestandig. Karakteren blir matt, grå og smelter naturlig inn i helheten. Benken har et diffusert LED-lys frest inn på undersiden.

Dekket er i en variert grå bohusgranitt. Den gir liv og skyggespill i flaten og er litt mer variert ut mot sidene.

Bed, blomster og kransholdere 

Bedet følger sirkelens form i en bredde på 60 cm. Formen er definert av en stående kant av cortenstål. Formens lengde gir rom for ulik type beplantning og toner ned betydningen av formen mot det skulpturelle rommet. 

I bedet er det lagt en brunpatinert diabasplate i om lag 80 cm bredde med en overflate beslektet med granittdekket, men med en litt grovere karakter. Valører på steinen ligner jord og toner ned formen som element. I denne er det boret hull for å sette ned snittblomster i standard kremmerhusformete vaser beregnet til gravsteder. 

Kranseholderne er utformet enkelt og skulpturelt i cortenstål. De står i ulike høyder i bedet og skal tåle å stå på plassen permanent både med og uten kranser på. Kransestativene har en innfesting som gjør at de enkelt kan settes inn og fjernes etter behov. 

Kilder:

Teksten bygger på Kunstplan Charlottenlund gravlund Anonym minnelund og Peder Istads og Espen Volls beskrivelse av prosjektløsningen.