Er kisterester et problem for gjenbruk av gravsteder?
Dårlig drenering og uegna jordsmonn gir dårlige forhold for nedbryting, noe som begrenser gjenbruken av gravsteder. Kistene kommer i ulike tretyper og kvaliteter.
Denne artikkelen er mer enn 12 mnd. gammel.
I høst ble det lansert en ny kistetype på det norske markedet som kun veier 12 kg. I tillegg til å være lett, hevdes det at den brytes lettere ned enn vanlige trekister.
Ikke noe stort problem
En spørsmålsrunde til et knippe gravplassforvaltninger, tyder på at dårlig nedbrutte kister, ikke er noe stort problem.
Kirkeverge i Gjøvik, Line Langseth Bakkum forhørte seg med sine ansatte, og fikk følgende konklusjon:
– Vi har ikke opplevd spesielle problemer med dette, sier hun.
Heller ikke i Molde eller Bergen regnes det som problematisk å finne kisterester. Så lenge selve levningene er brutt ned, slik at det kun er grove knokler og kisterester igjen, kan graven gjenbrukes. Dette forholder seg annerledes dersom man støter på intakte kister, for siden den gravlagte og kista er en enhet, skjer nedbrytingen av dem på samme vilkår.
– Vi åpner cirka 500 kistegraver hvert år. I gravene er det av og til små kisterester. En sjelden gang ser vi kistelokket, men da graver vi ikke videre, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef hos Gravplassmyndigheten i Bergen.
Jordsmonn og drenering forsinker nedbrytingen
Dårlig drenering og uegna jordsmonn, ikke selve kista, regnes som hovedårsaken til at en avdød ikke brytes tilstrekkelig raskt ned.
– Vi har ikke grunnlag for å kunne si noe spesifikt om kistene, og eventuelt forskjellig treverk i kistene, spiller inn på nedbrytingen, sier Hans Jakob Nes, kirkeverge i Molde kirkelige fellesråd.
Heller ikke i Bergen er det indikasjoner på at kistene er et problem for nedbrytingen.
– Gamle eikekister kan være utfordrende, men med moderne kister går det greit, sier Hareide Hansen.
Ønsker lett nedbrytbare kister
Forvaltningene har vanskelig for å uttale seg om spesifikke kistetyper kan bidra til raskere gjenbruk av gravsteder, da man ikke vet hvordan de ulike nye kistetypene reagerer i jorda rundt om på norske gravplasser.
– Generelt ønsker vi at det som gravlegges, brytes ned så raskt som mulig. I dette ligger at trevirke som brytes lettere ned, er å foretrekke, sier Nes.
Hareide Hansen er positiv til alle tiltak som bedrer miljøet, men legger til:
– Det er ofte en utfordring at de forskjellige miljøfaktorene og hvordan produktene fungerer, ikke er dokumentert, sier hun.
Lista over anbefalte kistemodeller fra SKU - Standardiseringsutvalget for kister og urner, viser at furu er det vanligste materiale for kister. Når kistene er laget av eik eller kirsebær, må det vurderes forlenget fredningstid.