Carsten Furuseth, seniorrådgiver Hovedorganisasjonen KA
– Kirkelige fellesråd frykter vinterens med dagens strømpriser, sier Carsten Furuseth, KA.

Kirkelige fellesråd frykter vinteren

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 12 mnd. gammel.

KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) sendte ut en spørreundersøkelse til kirkelige fellesråd for å høre hvordan strømprisene påvirket deres virksomhet, både det som går på seremonier og det som går på drift av gravplasser.

– Halvparten av de som svarte sa de hadde problemer med strømregninga, sier Carsten Furuseth, spesialrådgiver innen avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA.

Over halvparten venter fortsatt på strømsvar fra kommunen

Felles for de som sliter er at de holder til i de sørnorske prisområdene for strøm: NO 1, NO 2 og NO 5, som har levd med skyhøye strømpriser siden i fjor.

Strømstøtte hjelper i jula

Regjeringen har bevilget 30 millioner kroner i midlertidig strømstøtte til kirkene i desember. Det varmer kirkene i julemåneden, men gir ikke varmere gravferder i november eller januar. Det dekker heller ikke økte strømutgifter til driften ute på gravplassene.

Midlertidig straumstøtte til kyrkjene på 30 millionar kroner

Mange fellesråd har søkt kommunen om inndekning av ekstraordinære strømutgifter. Det har noen fått, blant annet Hå kirkelige fellesråd på Jæren.

– Vi hører at ikke alle får innvilget støtte siden kommunen sliter med strømregninga selv, sier Furuseth.

Gravferd i mindre rom på færre dager

Hans inntrykk er at gravplassforvaltningene forsøker å skjerme seremoniene. Likevel er det aktuelt å stenge store kirker, samle seremoniene i mindre lokaler, redusere antall dager med seremonier, og samtidig senke innetemperaturen. Mens Hå har senket temperaturen til 19 grader, er den kun 15 grader i Oslo.

Jan Willy Løken i Jølstad begravelsesbyrå er bekymret for kalde seremonier.

– Det er sjelden mer enn 70-80 personer på en gravferd, så det er ikke ofte man trenger de store kirkene. Men det sitter langt inne å stenge ei stor kirke for en kistebegravelse, når vedkommende skal begraves på kirkegården utenfor, sier Furuseth.

Likeledes kan flere krematorier samle kremasjoner til enkeltdager og redusere energiforbruket ved å utnytte restvarmen fra foregående kremasjon.

Urna kan vente til våren

Ute på gravplassene må kistene begraves som før, siden gravplassloven § 12 pålegger gravlegging av avdøde som ikke er kremert, senest 10 virkedager etter dødsfallet. For avdøde som er kremert derimot, trenger ikke gravlegging skje før senest 6 måneder etter dødsfallet.

Det kan bety at man flere steder går tilbake til rutiner fra før teletinerens tid. At man venter med urnenedsettelsen til telen har gått.

– Teletinere bruker mye strøm. Det kan godt være noen spør de pårørende om urnenedsettelsen kan vente til etter at telen er gått. Men selv om fellesrådene må spare strøm, skal man ikke presse de etterlatte, understreker Furuseth.

Kan bli oppsigelser

Framtidig strømsparing i kirkebygg inkluderer investeringer i gode strømsparesystem, med overvåkning av eget strømforbruk. En kultur blant de ansatte for å redusere strømforbruket, vil også bidra til lavere fremtidig strømregning.

Dette har blant annet Lillestrøm kirkelige fellesråd gode erfaringer med.

Men før kostbare strømsparetiltak rekker å komme på plass, står vinteren for tur.

– Mange frykter vinteren. Flere fellesråd regner med å måtte trappe ned virksomheten sin. Noen kan også måtte redusere antall stillinger for å få budsjettet til å gå opp, sier Furuseth.

Powered by Labrador CMS