Ugunstig med for mange krematorier
Espen Eskeland i Arkitektene as er trolig den som har tegnet og bygget flest krematorier i Norge. Han mener det ikke er samfunnsnyttig når krematoriene ligger for tett.
Denne artikkelen er produsert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, og Norsk kremasjonsstiftelse.
Eskeland har tegnet nyanlegg som blant annet Alfaset krematorium i Oslo og krematoriene i Tromsø og Ålesund. Samt mange om- og utbygginger av eksisterende anlegg som i Kristiansund og Gjøvik. I et nytt byggetrinn 2 til krematoriet i Gjøvik, vil kapasiteten økes ytterligere fra en til to ovner.
– Det var snakk om å bygge nytt krematorium i Hamar. I forbindelse med den planlagte utvidelsen i Gjøvik ble det regnet på hva som ga best samfunnsregnskap av å bygge nytt i Hamar eller la kister fra Hamar bli kremert i Gjøvik.
Til tross for utslipp fra kjøring, kom alternativet med utvidelse i Gjøvik bedre ut enn å bygge nytt i Hamar. Stordriftsfordelene med to ovner samme sted, samt miljøavtrykket som bygging av nytt krematorium ville gitt, var utslagsgivende, sier han.
Mindre omfattende å utvide i Gjøvik
Det gamle krematoriet i Hamar fra 1938, ble lagt ned i 2007 etter to branntilløp i renseanlegget og gjentakende tekniske problemer med kremasjonsovnen fra 1999. Ifølge kirkeverge Daniel Flugstad har den høye kremasjonsandelen over lang tid (75 prosent i 2022 iflg statistikk fra Statsforvalteren), bekreftet at det var et behov for krematorium, men at utredningen fra kommunedirektøren ikke anbefalte nybygg i Hamar.
Denne prosessen var Hamar kirkelige fellesråd aldri involvert i.
– Det ble en politisk hårfin avstemming mot en stemme for å velge å inngå et samarbeid med Gjøvik, i stedet for å gjenoppta et regionalt samarbeid for å utrede nybygg i området Hamar, Stange eller Ringsaker, sier han.
Ifølge Line Langseth Bakkum, kirkeverge i Gjøvik kirkelige fellesråd, ble det vedtatt at Hamar kommune skulle inngå avtale med Gjøvik og gi et tilskudd til bygging der mot å få garanti for kremasjon når den nye ovnen på Gjøvik er på plass. En årsak var at det ville bli mindre omfattende å bygge en ovn nummer to på Gjøvik enn et nytt krematorium på Hamar.
– På Gjøvik har vi alle servicerom. Vi har kompetent personale og vil ikke trenge flere ansatte til ovn nummer to, sier hun.
Anslått standardpris for nytt krematorium
Selv om Espen Eskeland sier seg enig i beslutningen fra Mjøstraktene, ser han at flere steder kan trenge å øke framtidig kremasjonskapasitet. Da kan det være aktuelt med nye krematoriebygg på steder der avstanden til eksisterende tilbud overstiger de fem milene mellom Gjøvik og Hamar.
Når han blir utfordret på å anslå en slags «standardpris» for et nytt krematorium, med en ovn og renseanlegg, kommer han fram til cirka 50 millioner inkludert moms.
Forutsetningen er at tomta har hensiktsmessig størrelse, beliggenhet og egnede grunnforhold. Anslaget gjelder et rent produksjonsanlegg uten seremonirom.
– Dette grenser opp til kvalifisert gjetting, men for noen år siden ville én ovn kostet cirka 10 millioner ex mva. Renseanlegg og styringssystem cirka 10 millioner ex mva. Og så ville anleggskostnadene for et enkelt produksjonsbygg kunne beløpe seg til cirka 40 000,- ex mva per m2. Et rent driftsbygg på 300 m2 kunne altså komme på 12 millioner i tillegg.
Til sammen blir det 32 millioner ex. mva. Men byggets størrelse vil selvsagt variere med antall kremasjoner per år og plassbehovet i kjølerommet. Hvis det legges til seremonirom, vil anleggskostnaden for dette være noe mindre per m2, sier han.
Men: Kostnadene i byggebransjen har økt dramatisk de siste årene. Derfor understreker han at anslaget er belagt med stor usikkerhet.
For å realisere lav pris, anbefaler Eskeland å legge til rette for sambruk av areal i krematoriebygget, for ingen innsparing er mer effektiv enn å redusere krematoriets areal.
Et eksempel kan være at urnebesøk og -utlevering kanskje kan legges til visningsrommet eller i et særlig tilrettelagt båremottak. Areal kan også spares inn ved rasjonell logistikk og gjennomtenkt utforming av transportveiene.
