Først ut med vannkremasjon i Europa

Denne artikkelen er produsert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, og Norsk kremasjonsstiftelse.

*

Pure Reflections ble etablert av Elizabeth Oakes. De valgte navnet «Resomarium», et ord som tydelig henspeiler mot metodens engelske benevnelse: «Resomation». I Norge kalles metoden for vannkremasjon.

De tilbyr vannkremasjon som et grønt, miljøvennlig og skånsomt alternativ til flammekremering og tradisjonell begravelse. Anlegget har også et kapell for livssynsnøytrale seremonier.

– Vi har brukt seks år på å komme dit vi er i dag, forteller grunnleggeren av Europas første Resomarium, Elisabeth Oakes. 

Til det trengtes tillatelser og testing. – Blant annet brukte vi tre år på testing av irsk vann. Og så fikk vi pandemien å forholde oss til. Men, nå er vi i gang sier Oakes.

20 prosent kremasjonsandel

Ifølge Oakes er tradisjonell kremasjon lite utbredt i Irland. 

Landet har passert 5,1 millioner innbyggere, som er litt mindre enn i Norge. Kremasjonsandelen ligger rundt 20 prosent med cirka 8.000 kremasjoner i året. 

– Jeg håper og tror at vi på sikt vil kunne vannkremere 600 til 1 000 personer i året, sier Oakes.

Tradisjonell kremasjon er altså lite populært i Irland, noe som kan ha bakgrunn i at katolisismen står sterkt.

Den katolske kirke ønsker begravelsesformer som gjenspeiler det kristne håp om oppstandelsen. De foretrekker begravelse i bakken, men godtar nå kremasjon som et alternativ. Askespredning forbyr de ifølge sine nettsider. 

Erkebiskop Desmund Tutu valgte vannkremasjon da han gikk bort i 2021. Innenfor enkelte reformerte kirkesamfunn er vannkremasjon mer akseptert.

Vil avmystifisere prosessen

Pure Reflections er ikke et begravelsesbyrå. 

– Vi tilbyr vannkremasjon til alle begravelsesbyråer i hele landet. – De kommer til vårt anlegg med avdøde, og vi gjennomfører prosessen som tar tre til fire timer, sier Oakes.

Hva er vannkremasjon?

I november forbereder selskapet en «Åpen dag», der publikum kan komme og se anlegget. 

– Vi ønsker å avmystifisere og ha en åpen og transparent prosess. Ikke minst i forhold til hvordan avdøde håndteres, sier hun.

Pure Reflections bruker en spesialtilpasset talje for å løfte liket ut av kisten, som legges på et brett som skyves inn i maskinen. Når prosessen er over, rulles brettet ut. Det som da gjenstår er knokler, beinrester og proteser av metall. Som ved en tradisjonell flammekremasjon, knuses beinrestene til et fint, hvitt støv.

Irsk vann ga utfordringer

I vannkremasjon brukes fem prosent kaliumhydroksid og resten vann.

For Elisabeth Oakes og hennes stab, var utfordringen det irske vannet. Å kunne forsikre alle om at vannet som slippes ut er sterilt. De har utviklet et spesielt vannbehandlingsanlegg. 

– Når vannet forlater tanken, går det gjennom flere nivåer av nøytralisering, filtrering og til slutt sterilisering. Mye tid ble brukt for å løse utfordringen med restvannet som føres ut i avløpet, sier hun.

Flere land vil følge etter

Flere land i Europa følger utviklingen av denne gravferdsformen. Grav24 vet at man i England i løpet av høsten tar sikte på å tilby denne tjenesten. Pure Reflections har sin base i Navan, som ligger en times kjøretur fra hovedstaden Dublin.

– Med vannkremasjon kan vi ta et mer positivt valg om hvordan vi forlater denne verden, skriver selskapet på sine nettsider. 

Bærekraftig alternativ

Oakes dro i sin tid til USA der hun begynte å undersøke nye metoder for begravelse og kremasjon.

– Jeg ønsket et valg ved livets slutt, som var grønnere og mer bærekraftig enn tilgjengelige alternativ, avslutter Elisabeth Oakes. Hun henviser til at det gjennom flere tiår bare har vært to hovedvalg ved livets slutt: Begravelse og kremasjon.