Plastgraver på gravplasser: – Det beste alternativet er kalking

Seniorrådgiver Trygve Jensen er klar i sin tale når det gjelder Franzefoss Minerals sine planer om å legge ned forretningsområdet innenfor miljøstabilisering. – Det håper vi ikke skjer.

Kirkelig fellesråd i Trondheim har tatt i bruk denne metoden på litt over 3.000 plastgraver. Seniorrådgiveren ser også utfordringer med enkeltgraver der jordbunnsforholdene er dårlige med mye leire.

– Da blir det dårlig nedbryting og likene kan bli liggende år etter år, sier han.

Godkjent alternativ

Kalking er et godkjent alternativ, men mange kvier seg. De fremholder andre muligheter som: heving av terreng, utvidelse av gravplassen, omregulering til urnefelt og utvidet festetid.

Alle disse gir samme resultat: – Utsettelse av problemet, sier Jensen. – Jeg tror det mest bærekraftige og mest kostnadseffektive er kalking av graver. Alt annet utsetter problemene, sier han.

Heving av terrenget

Han trekker eksempelvis fram kostnadene forbundet med heving av terrenget.

Først må alle gravminner i gravfeltet måles opp. Med koordinater slik at de kan reinstalleres på samme plass. Deretter må de forsiktig fjernes. Eventuelle støttemurer må på plass før det foretas en total oppfylling. Deretter må det legges plen, eventuelt sås i. Til slutt skal alle gravminner plasseres der de stod før oppfyllingen.

Ingen endring av forholdene i bakken

Dette arbeidet medfører mye massetransport og tilføring av ny toppmasse på hele arealet. – Forholdene nede i bakken, hvor ny kiste settes, er ikke endret.

Hva har en da oppnådd, spør Jensen?

Ved å bytte massene ved gravlegging, vil forholdene for nedbryting bedres for den nye kisten, men forholdene i den gamle kisten vil for alltid være konservert

Ved hjelp av metoden miljøstabilisering med kalk, vil plast og likvoks (adipocere) forsvinne, og eventuelt organisk materiale lagt til rette for videre nedbryting. Dette forutsetter at det byttes ut masser ved neste gravlegging, og dermed kan vi skape en gjenbruksgrav uten de store inngrepene i gravfeltene og for de pårørende.

God HMS-effekt for ansatte

Det er et godt HMS-tiltak for ansatte på gravplassen, det bedrer utnyttelsen av eksisterende arealer, og data etter kalking viser hvilken dybde kisten ligger på. Dette er viktig for å bedømme om graven kan brukes for å oppnå den lovlige overdekningen på 80 cm som kreves.

I tillegg kan kostnaden med masseutskifting flyttes til når graven tas i bruk om to eller kanskje 10 – 15 år.

Et godt og godkjent alternativ

En vurdering i Trondheim anslår at det finnes rundt 8.000 plastgraver fra perioden 1960 til 1985. – Tar vi med leirgraver kan tallet sikkert dobles, sier Jensen.

For å gjøre kistegraver fra plastperioden tilgjengelig i fremtiden, ønsker Kirkelige fellesråd i Trondheim å miljøstabilisere et årlig antall på 400 – 600 plastgraver per år.

– Dersom Franzefoss Minerals opprettholder signalene om avvikling av dette tilbudet kan ikke plastgravene gjenbrukes til kistegravlegging i fremtiden, avslutter Trygve Jensen.