Ulike rutiner for syning av avdøde

Denne artikkelen sto gjengitt i bransjebladet «Gravferdsnytt» nr. 1 - 2023.

Byråleder Pål Blix-Johansen hos Jølstad i Hammerfest har flere ganger opplevd at hvis noen dør på feil sted, eller til feil tid, blir den døde ikke synet innen rimelig tid.

Et eksempel han nevner er mannen fra ei veiløs bygd, som døde om morgenen på nyttårsaften. Etter avtale med pårørende hentet byrået den avdøde og transporterte ham til et helsesenter for syning klokka 22.00 neste dag.

Lignende hendelser har flere ganger skjedd på en institusjon cirka 10 mil unna Hammerfest og med nærmeste døgnbemanna legevakt.

– Ved dødsfall på lørdag eller søndag hender det ofte at vi ikke kan hente avdøde før på slutten av dagen på mandag, for da har legen på det nærmeste legekontoret tid til å dra ut, sier Blix-Johansen.

Å ligge mange timer, kanskje dager, på et sykehjemsrom uten kjøling, gjør det vanskelig å holde lav nok temperatur for den avdøde.

Uverdig og sår ventetid

Problemet er ikke avgrenset til distrikter med lange reiseavstander. Det samme skjer i Drammen.

Fred Løwe i Avskjed Begravelse synes de ansatte på institusjonene gjør alt i deres makt for å skape en fin og verdig ramme inn mot livets slutt. Likevel ser han flere tilfeller der den avdøde blir liggende lenge før en lege kan prioritere å undersøke den døde og utstede dødsattest.

– Først når dette er gjort, kan vi som begravelsesbyrå få tilgang på rommet. Man risikerer at den avdøde blir liggende på rommet i opptil 18 timer, også om sommeren. 

Ettersom timene går, starter de naturlige dødsprosessene. Det kan være sårt for de pårørende å overvære, sier Løwe.

Flytter den døde før dødsårsak er slått fast

Det er ikke bare Blix-Johansen i Hammerfest som opplever at man må frakte den avdøde til et legekontor eller legevakt for syning.

Marius Lie, daglig leder i Lie begravelsesbyrå på Sparbu mellom Steinkjer og Verdal, har flere ganger fått problem med syning.

– Jeg husker en gang politiet kalte oss ut til Snåsa. Legevakten, som satt på Steinkjer fem mil unna, ønsket at vi skulle bringe avdøde dit. Dette ble utført i samråd med politiet den gang og endte med at avdøde ble sendt til Rettsmedisinsk institutt (RMI). Vi tok oss inn i boligen, hentet avdøde, uten at andre enn byrå var til stede, for så å kjøre til legevakt og videre til RMI. Det var ikke bra.

En en annen gang tok vi over gravferden til en avdød som var hentet av annet byrå via politiet. Legevakten hadde ikke rykket ut. Det viste seg at ingen lege hadde synet liket, og ingen ville skrive dødsattest. Familien måtte vente i 2-3 måneder på skiftet i Tingretten, og vi måtte til Statsforvalteren, som påla legevakten å skrive legeerklæring, for å ordne dette til slutt, sier Lie.

Vi må kontakte politiet som rykker ut og gir oss klarsignal om alt ser naturlig ut. Ellers blir det en politisak.

Sissel Abbedissen, Abbedissen begravelsesbyrå i Bergen

Også byrå i storbyen opplever at de må frakte avdøde til lege for syning. Ifølge Sissel Abbedissen, daglig leder i Abbedissen begravelsesbyrå i Bergen, kommer legen sjelden eller aldri når noen dør hjemme.

– Vi må kontakte politiet som rykker ut og gir oss klarsignal om alt ser naturlig ut. Ellers blir det en politisak. Så må vi innom Bergen legevakt og syne morset (red. anm.: morset er medisinsk faguttrykk som brukes for liket) og få dødsattest. Det er som oftest lang ventetid på legevakten, sier hun.

Abbedissen skjønner at legen ikke gir dem førsteprioritet i en hektisk arbeidsdag, men legger til at ventetida hos legevakten utgjør en merkostnad for de pårørende, eller for NAV om det er snakk om transportstønad.

– Ikke plikt til å rykke ut ved dødsfall i hjemmet

– Der opplysninger tilsier at det åpenbart er uaktuelt å sette i verk gjenopplivingsforsøk, har ikke leger plikt til å rykke ut til dødsfall i hjemmet, sier fagsjef Trond Inselseth ved Bergen legevakt.

– Det er selvsagt rimelig å forespørre fastlege eller legevaktlege om syning av den avdøde kan skje i hjemmet. Det sier seg selv at kapasitetshensyn med henhold til leiebil gjør at vi som regel vil be om at den avdøde transporteres til legevakten for syning og utstedelse av dødsattest, sier Trond Inselseth.

Avdødes rettssikkerhet

Hverken politi, sykepleier eller gravferdskonsulent kan stadfeste dødsårsaken. Spørsmålet blir derfor om det å flytte en avdød, før legen har stadfestet dødsårsaken, tjener den avdødes rettssikkerhet. Legen plikter å underrette politiet ved mistanke om unaturlig dødsfall. Men kan legen si dette med sikkerhet hvis den avdøde er blitt flyttet på?

– Det at lege ikke syner avdøde på dødsstedet, men et annet sted, opptil flere døgn etterpå, svekker avdødes rettssikkerhet. Det er også en stor tilleggsbelastning for pårørende at avdøde ikke blir hentet i løpet av rimelig tid.

I eksempelet fra Nyttårshelgen ville det blitt sen kveld dagen etter dødsfallet, altså 1,5 døgn, før politiet ville fått beskjed om mistenkelig dødsfall og kunne iverksatt en eventuell etterforskning, sier Blix-Johansen fra Jølstad i Hammerfest.