Norske krematorier – en uønsket nabo

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Også i dag er motstanden mot bygging av krematorier ofte massiv, men i dag er det helt andre grupper som protesterer. I dag er det naboer og innbyggere som protesterer heftigst. Kirken derimot er helt for.

Så spørsmålet blir da:Hvorfor er norske krematorier en uønsket nabo? Det korte svaret på dette er at kremasjon er en industriell prosess som fører til utslipp av kvikksølv, sot, støv og tjærestoffer. 

I tillegg fører prosessen til støyplager og økt trafikk inn i området som krematoriet etableres. Disse områdene er ofte boligområder eller områder som brukes til rekreasjon og fritid. Et krematorium i nabolaget fører altså til redusert livskvalitet. 

Eksempler på protester mot bygging av krematorier finnes over hele landet. Byggingen av det nye Vestfold krematorium i Sandefjord skapte reaksjoner hos mange. 

I et leserinnlegg omtales krematoriet som «Døden på Verningen», noe som neppe kan tolkes positivt. 

I Bergen har det vært protester i flere runder. Byggingen av et nytt krematorium i Fyllingsdalen møter protester fra alt fra speidergrupper til «voksne» innbyggere.

 Overskrifter som «Ikke ødelegg skogen vår» preget avisene der. En ikke helt vellykket gjenoppliving av det gamle krematoriet på Møllendal i Bergen, førte til at naboene fikk svart røyk inn i stuene sine. 

På Gjøvik har en hatt flere runder med protester mot byggingen av det nye «felles» krematoriet for hele Innlandet fylke. Også nå protesterer naboer og innbyggere mot økt utslipp, støy og fortsatt trafikk-kaos. Det er mye som taler for at det ikke nytter å protestere denne gangen heller.

Kremasjon er en industriell prosess. Det hjelper lite at kirkevergen hardnakket påstår at dette ikke stemmer med den begrunnelsen at kremasjonsprosessen er sentral i våre felles gravferdsriter. Dette endrer likevel ikke på det faktum at et krematorium består av avanserte forbrenningsovner med tilhørende renseanlegg og kjøleanlegg. 

Et krematorium kan altså teknisk sett sammenlignes med andre forbrenningsanlegg for biologisk materiale. 

Utslipp fra krematorier er også et interessant tema. Fra de fleste som driver krematorier blir det hevdet at utslippet fra moderne krematorier er minimalt. Likevel finnes det flere eksempler på at krematorier lar røykgassen gå «by-pass». Dette betyr at røykgassen går ufiltrert ut i lufta. 

Tilsynsrapporter fra Statsforvalteren viser at både krematoriet på Gjøvik og Vestfold krematorium har gjort dette. Antagelig over flere år. Dette blir ikke fanget opp av de årlige stikkprøvene som blir gjort for å dokumentere utslippene fra krematoriene. 

Stavanger, Ålesund og Møllendal krematorium ser alle ut til å ha hatt problemer med for høyt utslipp av kvikksølv ved ordinær drift. 

Flere krematorier har også mangelfull internkontroll og har ikke oppdaterte risikovurderinger som omfatter ytre miljø. Dette er svært bekymringsfullt. Det viser at vi har flere «udetonerte miljøbomber» plassert nær boligmiljøer og frittidsområder i Norge.

Støy er også et resultat av den industrielle prosessen og denne kommer ikke bare på dagtid. Krematorier må starte opp ovnene i 3–4 tiden om natten for at de skal ha riktig temperatur når arbeidsdagen starter for de ansatte klokken 07.00. Dette fører til «uling» fra anlegget. 

Driften på dagtid medfører også støy som gjør at oppholdet på kirkegården ikke blir preget av ro og stillhet. Slik sett hadde prestene og kirken rett i sin påstand på starten av 1900-tallet om at et krematorium vil være et forstyrrende fremmedelement på kirkegården.

Barne-og familiedepartementet er ansvarlig for å godkjenne nye krematorier, men føler ikke ansvar for HVOR et krematorium blir plassert eller om det forurenser for mye eller er til sjenanse for omgivelsene. 

Statsforvalteren representerer Forurensningstilsynet, men ser ut til å ha et ganske avslappet forhold til om krematorier faktisk slipper ut mer enn de har lov til. Mangelen på en nasjonal plan for Norges kremasjonskapasitet gjør at ansvaret til slutt faller ned på hver enkelt kommune sin byggesaksavdeling og politikerne i kommunen. 

Resultatet av dette er at et krematorium fort kan bli en uønsket nabo midt i et fredelig boligfelt kun fordi det lå en gravplass der fra før, på tross av at dette kanskje er en latterlig dårlig løsning lokalt, regionalt og nasjonalt.

Dette innlegget er forelagt gravplassmyndigheten i Gjøvik. Følg linken under.