Kremasjonsfabrikker og massetransport av kister

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger.

I september 2024 kom Hovedorganisasjonen KA med sin rapport «Kartlegging av samfunnets behov for krematorier og kjølerom». Et av formålene med rapporten var å gi «kunnskapsgrunnlag for utredning av hvor mange krematorier som det er behov for i fremtiden, og hvor det ville være mest optimalt å plassere disse». 

Svaret som en kan lese ut av rapporten, ser ut til å være at en i fremtidens Norge må etablere kremasjonsfabrikker og at kister må massetransporteres.

Etter å ha lest rapporten sitter vi igjen med en rekke spørsmål.

Den første tanken som dukker opp, er om det er mulig for KA å lage denne rapporten uten bias (Red. anm. Se definisjon bias i egen faktaboks). 

Det er vel ikke tvil om at KA sin hovedoppgave er å beskytte rettighetene og interessene til medlemmene som er ansatt i de ulike krematoriene og kirken, og nettopp dette gjør det vanskelig for KA å undersøke dette uten bias. 

Gruppen som har utført arbeidet består bare av personer fra KA, Fagforbundet og to personer fra Norconsult som har bidratt med kalkyler og beregninger.

KA er opptatt av bærekraftig drift og redusert klimaavtrykk, og mener derfor at «det er mest hensiktsmessig med færrest mulige ovner som drives tettest mulig på forsvarlig makskapasitet». 

Her trekkes Gjøvik frem som det krematoriet i Norge som har flest kremasjoner per ovn med 1486 kremasjoner i 2023. 

Rapporten nevner også at kapasiteten til et krematorium kan økes vesentlig med en annen organisering av arbeidet. I annen kommersiell industri jobbes det daglig med å optimere utnyttelsen av utstyret for å øke inntjening og produksjon. 

Et virkemiddel her er å organisere arbeidet i skift og utnytte hele døgnet. Og nettopp dette er det vel KA foreslår i sin rapport. Krematorier som organiserer driften slik at utbyttet blir optimalt. Dette betyr skiftarbeid og drift på anlegget i flere timer per døgn enn i dag. Altså at det etableres kremasjonsfabrikker.

Et annet nødvendig tiltak som trekkes frem i rapporten er koordineringen av kistetransport. Begrunnelsen for dette er at kistene i dag transporteres en og en, ofte over store strekninger, og at dette har en betydelig kostnad og en negativ påvirkning på miljøet. Løsningen som KA foreslår er da massetransport av kister til kremasjonsfabrikkene.

Massetransport av lik i varebil – en uverdig siste reis

«Kundeperspektivet» mangler fullstendig

Et perspektiv som derimot mangler fullstendig i KA sin rapport er «kundeperspektivet». Det er heller ikke et tema hvordan naboene og omgivelsene til kremasjonsfabrikkene ser på dette. 

Når det i fremtiden skal være færre og større krematorier som skal drives døgnkontinuerlig, er det svært viktig hvor disse krematoriene plasseres. Stikkord her er da nærhet til hovedtransportveier, at krematoriet bygges på et areal med utvidelsesmuligheter, nok parkeringsplasser og at en sikrer god avstand til bolig- og rekreasjonsområder. 

Da er krematoriet på Gjøvik et godt eksempel på en passering som ikke er egnet for et krematorium. På Gjøvik er krematoriet nemlig plassert midt i et boligfelt. Vi håper at andre lærer av de feilene som er gjort på Gjøvik.

Gjøvik krematorium: Stille som i graven

Sett fra et «kundeperspektiv» er det nok også mange som har fått et anstrengt forhold til massetransport av kister etter at Vestfold Krematorium benyttet denne transportmetoden i forbindelse med ombygging av anlegget der.

Trolig vil mange pårørende synes at denne typen transport både er lite verdig og respektløs. Tanken på hva som skjer dersom en slik transport havner i en trafikkulykke på for eksempel E6 er heller ikke så hyggelig. 

Selv om en velger massetransport av kister, så endrer dette likevel ikke på det faktum at det er mest optimalt å plassere et krematorium nær der det er flest «kunder». Kun på denne måten kan transportkostnadene og avstanden minimeres.

Også her er Gjøvik Krematorium et eksempel på hvordan en ikke bør gjøre det. På Gjøvik utgjør kremasjoner fra andre kommuner nesten 90 prosent av de som kremeres og de aller fleste kommer fra «Hamarsiden».

Protesterer mot krematorium i Gjøvik

Dessverre er ikke rapporten laget av KA objektiv, og kan derfor bare delvis brukes i det videre arbeidet for å utrede hvordan Norge skal løse dette problemet i fremtiden. 

I det videre arbeidet er det viktig at barne- og familieminister Kjersti Toppe også inkluderer «kunde-perspektivet» og i tillegg tar hensyn til hvordan det å ha et krematorium som nabo, påvirker omgivelsene og livet til de som bor og lever i nærheten. 

Det anbefales også å benytte seg av en «nøytral» partner som kan gjøre utredningsarbeidet uten bias. Uten dette vil en ikke kunne komme frem til en god og helhetlig løsning på kapasitetsproblemet.

Kilder:

• Rapport om kartlegging av samfunnets behov for krematorier og kjølerom (KA)
• Grønmo, Sigmund: Bias i forskning i Store norske leksikon.