217 millioner kroner til frakt av døde
I 2022 betalte NAV 217 millioner kroner i transportstøtte for å frakte døde i Norge. Beløpet har mer enn fordoblet seg siden 2013.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er mer enn 12 mnd. gammel.
Kostnadene med frakt av døde har skutt i været de siste ti årene. I 2013 var summen på 95 millioner kroner. At kostnadene har økt er ikke rart, da både antallet døde og kremasjoner i Norge har steget betraktelig. Transportstøtten gis til båretransport fra bosted til nærmeste gravplass og/eller krematorium.
NAV opplyser at det samlet i 2022 ble utbetalt 289 millioner kroner til gravferdshjelp i Norge.
– 217 millioner kroner var til båretransport av 19.426 døde, sier seksjonssjef i NAV, Lene Lied.
I tillegg ble det ytt gravferdshjelp til 3.430 personer med til sammen 72 millioner kroner. NAV kan ikke skille mellom båretransport til krematorium og gravplass.
Er kravene til å få dekket båretransport oppfyllt, vil man få dekket dokumenterte utgifter minus en egenandel på 2.700 kroner.
I forbindelse med båretransporten av 19.426 døde, utgjør egenandelen nesten 52,5 millioner kroner. En sum som til syvende slutt belastes de etterlatte.
Samfunnsøkonomisk ulønnsomt?
Kremasjon: 1996, 2009, 2010 og 2022
| 1996 | 2009 | 2010 | 2022 |
| 30% | 36% | 35% | 48% |
Kremasjonsprosenten fra de fire årene som er beskrevet i artikkelen.
Sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette svært høye tall. Vi ser nå en tendens til at folk bosatt på mindre steder, også velger kremasjon.
Kapasiteten ved våre krematorier er svært ujevnt fordelt. Dermed vil, i årene som kommer, de samfunnsøkonomiske kostnadene, kunne øke betraktelig.
Flere har gitt uttrykk for at de ønsker å styrke krematoriekapasiteten i Norge. Bjarne Kjeldsen i Fagforbundet er for eksempel ikke overrasket over hoppet i kremasjonsprosenten.
Helge Klingberg spådde 50 prosent kremasjon i 2040
Helge Klingberg var kirkegårdskonsulent i 2009. Nestoren innenfor fagfeltet, som nå er pensjonist, kommenterte kremasjonsstatistikken fra 2009 på denne måten (se faksimile):
Disse tallene mente den tidligere kirkegårdskonsulenten var dekkende, etter å ha fulgt krematorier og statistikk gjennom flere tiår.
I dag, 13 år seinere, er det klart at denne spådommen ikke holdt stikk. Nå tyder alt på at halvparten av Norges befolkning vil kremeres allerede rundt år 2025. 15 år tidligere enn antatt i 2010.
– Det var overraskende høye tall, sier Helge Klingberg ettertenksomt, til Grav24.no. Han er like overrasket over at hele 217 millioner kroner brukes til transportstøtte. – Det var voldsomme tall, medgir han.
I 2022 døde 4.492 flere personer enn i 2013. Samtidig er det i løpet av disse ti årene utført 6.186 flere kremasjoner.
Det er altså viktig å presisere at antallet dødsfall og kremasjoner har økt. Samtidig er det en økning i antall mottakere av båretransport ved at flere avdøde fraktes over 20 kilometer.
Denne utviklingen vil sannsynligvis fortsette da vi nå er inne i det som betraktes som eldrebølgen.
