Vil søke om tillatelse til vannkremasjon i Trondheim

– Vi har ikke informasjon om andre som planlegger et slikt anlegg, sier han.

Jensen sier at hvis mijøavtrykket er slik det kan se ut som, kan dette være framtidas form for kremasjon. – Men vi ønsker å få verifisert litt mer før vi går i gang. Blant annet ved å gjennomføre et besøk ved et slikt anlegg i Nederland eller England, sier han.

Hvis Trondheim kommune og departementet sier ja til å teste ut vannkremasjon, og erfaringene viser at dette blir en god match, håper fellesrådet å komme i gang i løpet av neste år eller 2024.

Vannkremasjon er miljøvennlig og prisgunstig

Det er ikke bare miljøavtrykket som er en stor fordel. Prislappen er en annen.

Prosessen er helautomatisk, den skjer i et lukket anlegg, og skal være enkel å operere på en trygg måte. Det er kostnadsberegnet til om lag 8 – 10 millioner kroner, og krever kun 70 kvadratmeter. Det kan i prinsippet inkluderes i eksisterende bygg.

Hva er egentlig vannkremasjon?

Ny teknologi mulig i forhold til gravplassloven

Fra 1. juli 2022, kom det et tillegg i gravplassloven. (Se faktaboks) Da ble det åpnet for at departementet etter søknad kan gi en gravplassmyndighet forskrift som tillater tidsbegrensede avvik fra regler gitt i eller i medhold av loven.

Slike forsøk kan ikke stride mot grunnleggende bestemmelser i lovverket, som sier at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Eller som strider mot gravplassens orden og verdighet.

Fredsprisvinner Desmond Tutu valgte vannkremasjon.

Vannkremasjon er kort fortalt en metode der avdøde legges i en beholder fylt med vann tilsatt en basisk oppløsning. En form for lut. I løpet av noen timer er bløtvevet løst opp, det som er igjen er steril væske og blekede knokler. Prosessen avsluttes med at beinrestene pulveriseres (likt en tradisjonell kremasjon). Den sterile væsken tilsettes syre for å få nøytral ph-verdi, før den slippes ut i avløpet.

Glad for at vannkremasjon kan testes i Trondheim

Runar Frømyhr, daglig leder i Fusofu Group AS, jobber med å få metoden til Norge. Et av kriteriene i følge lovverket, er at en gravplassmyndighet står bak en slik søknad.

Når lovverket nå har åpnet opp for å teste ut alternativ til kistebegravelser og tradisjonell kremasjon, er det ikke sagt noe om hvilke teknologier det kan søkes om.

– Jeg er glad for at dette nå kan testes ut. Og jeg er glad for at det ser ut til at Kirkelig fellesråd i Trondheim ønsker å teste dette ut, sier Runar Frømyhr.