Statsråd Kjersti Toppe må svare på spørsmål om kalking av graver

Denne metoden er i flere år brukt for å få fortgang i prosessen med nedbryting i såkalte plastgraver og i graver med dårlige jordbunnsforhold. Per i dag finnes det kun én aktør som tilbyr denne tjenesten, og metoden er patentert.

Stortingsrepresentanten har tidligere gitt uttrykk for at hun er overrasket.

Silje Hjemdal stiller nå følgende spørsmål til statsråd Kjersti Toppe (Sp) i Barne- og familiedepartementet:

«Vil statsråden vurdere muligheter for å sikre tilbud om kalking av graver, eller andre teknikker som bidrar til nedbryting, på norske gravplasser også i fremtiden»?

Grav24 har skrevet flere artikler om denne tematikken. Trygve Jensen i Kirkelig fellesråd i Trondheim, har uttrykt at kalking er det beste alternativet når det gjelder plastgraver.

Stor økning av antallet døde

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har flere befolkningsfremskrivninger med ulike premisser. Holder man seg til «hovedalternativet» antas det at antallet dødsfall på nasjonalt nivå øker med 43 prosent, fra 40.841 dødsfall i 2020 til 57.883 i 2050. I 2020 var det 40.611 dødsfall i Norge, så SSB sin fremskriving lå nær fasiten.

Dermed øker også presset på norske gravplaser.

Hjemdal er overrasket over at Franzefoss nå har signalisert at de fra nyttår vil legge ned forretningsområdet kalking av graver på norske gravplasser. – Her er det ingen «kvikkfix», men vi tar tak i utfordringen, sier hun.

I begrunnelsen fra stortingsrepresentanten står det:

Det er forventet at presset på norske gravplasser vil øke de neste tiårene. Det er beregnet at det vil kunne bli plassmangel fremover. I Norge vil flere dø i årene som kommer. Faktisk vil tallet på dødsfall øke med over 40 prosent. Men allerede nå er mange gravplasser fulle. Samtidig ser det ut til at det kan gå mot stopp av kalking av eksisterende graver.

Behovet for kapasitet kan løses på flere måter. Det kan anlegges nye eller utvidelse av eksisterende gravplasser. Noen av de nye kan anlegges uten direkte nærhet til kirkebygg, noe som både kan oppfattes positivt og som en utfordring. Det er også mulig at andelen kremasjoner øker og dermed reduserer plassbehovet. Også etablering av flere urnevegger kan redusere plassbehovet. Kalking av graver som ligger i jord der nedbrytingen går sakte er også med å frigjøre eksisterende gravplasskapasitet.

Firmaet som per i dag utfører slik kalking, og som eier prosessen, vurderer nå å legge ned hele forretningsområdet. Årsaken er at det ikke er volum nok av oppdrag. Kalking er i de fleste tilfeller billigere enn anlegging av nye gravplasser. Det er også viktig at kalking kun benyttes i de tilfeller der etterlatte ikke har motforestillinger mot det. Legges det ned vil også de gravplasser som i dag benytter seg av tilbudet måtte finne kapasitet på andre måter.

Spørsmålet blir registrert på Stortinget en av de første dagene, og vil bli besvart av statsråden.