Ønsker lokalt ansvar for kremasjon
– Velferdstjenester knyttes til stedet man bor på. Det gjelder også retten til gravlegging der lokal gravplassmyndighet har ansvaret for forvaltningen av gravplassene.
Denne artikkelen er mer enn 12 mnd. gammel.
Denne artikkelen er produsert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, og Norsk kremasjonsstiftelse.
– På samme måte burde de lokale gravplassmyndighetene ha ansvaret for å tilby kremasjon til innbyggerne i sine kommuner, sier Bjarne Kjeldsen, rådgiver i Fagforbundet.
Å forankre ansvaret for kremasjon hos den lokale gravplassmyndigheten, i tillegg til å fjerne kremasjonsavgiften, er det Kjeldsen mener må til for å sikre reell likestilling mellom gravferdsformene kistebegravelse og kremasjon.
Dette er viktig ikke minst med tanke på at gravlegging skal ta hensyn til avdødes religion eller livssyn.
– Når avdøde hadde et livssyn som krever kremasjon, for eksempel at vedkommende var hindu, kan etterlatte måtte betale for kremasjon dersom de bor i en kommune som ikke dekker kremasjonsavgiften, sier han.
Avtale med krematorium
Selv om Kjeldsen mener ansvaret for et kremasjonstilbud må ligge lokalt, mener han ikke at hver gravplassmyndighet skal ha hvert sitt krematorium. Slettes ikke. Det han mener er at hver gravplassmyndighet må ha fast avtale med et krematorium som kan yte disse tjenestene for dem.
Hvis kremasjonsavgiften fjernes, og lokal gravplassmyndighet får ansvaret for kremasjon, mener han det vil redusere den økonomiske risikoen for de som velger å bygge og drifte et krematorium.
Man unngår også eventuelle «gratispassasjerer» som hverken bidrar økonomisk til regionens krematorium, eller dekker kremasjonsavgiften for sine innbyggere, samtidig som de får fordelen med at urnegraver sparer areal på gravplassene.
Fylkeskommunalt regionansvar
Skal gravplassmyndighetene ha ansvar for å tilby krematorietjenester, må det finnes et krematorium i rimelig avstand å inngå slik avtale med.
I dag er en stor del av kapasiteten sentrert rundt Oslo i en trekant med Mjøsa, Grenland og Østfold i hver sine ender. Det er også krematorier i de største kystbyene. Mange steder har lang reisevei til nærmeste krematorium.
Og flere av krematoriene, ikke minst i distriktene, kan kun kremere 200 per år siden de mangler renseanlegg.
Lite bærekraftig med lang kjøring av kister og urner
Lang kjøring av kister og urner er lite bærekraftig, både med tanke på utslipp av klimagasser, og med tanke på utgiftene denne frakten påfører storsamfunnet gjennom refusjoner fra NAV. Samtidig må krematoriene være store nok til å kunne driftes rasjonelt.
– Det kan være aktuelt med 2 – 4 nye krematorier, samt oppgradere eksisterende anlegg med renseanlegg, sier han.
Kjeldsen ser det som naturlig at fylkeskommunen, som allerede har regionalt ansvar, blant annet for videregående skoler, får ansvar for å bygge og drifte krematorier der kommuner eller fellesråd ikke kan eller ønsker å gjøre dette.
– Jeg synes det er viktig og riktig at forvaltningene som ser seg tjent med det, fortsetter å drifte eller bygge nytt. For eksempel kan interkommunale selskap være en god modell, sier han.
Statsforvalteren, enten lokalt eller sentralt i Tønsberg kan utrede behovet for kremasjonskapasitet i hvert fylke, blant annet med tanke på antall kremasjoner, forventa dødsfall, behov for tilpasning til ulike livssyn, store kister osv.
– Så blir det fylkeskommunens oppgave å dekke dette behovet der kommuner eller fellesråd ikke kan, sier han.
Vil ha offentlig tilbud
I dag driftes krematorier både av kommuner, kirkelige fellesråd og interkommunalt selskap. Selv om Kjeldsen tar til orde for fylkeskommunen som utbygger og driver av krematorier, ønsker han likevel ikke et rigid system som utelukker velfungerende alternativ som det finnes flere eksempler på rundt om i landet allerede.
Lovverket sier ikke det er umulig med private krematorier, bare at anlegg ikke kan skje uten tillatelse fra departementet (gravplassloven § 4). Det viktigste for Kjeldsen, og Fagforbundet som han representerer, er at krematorietjenester forblir et offentlig tilbud.
Begrunnelsen for det er blant annet tanken på beredskap. At det skal være offentlige krematorier som skal håndtere kremering etter hendelser med et stort antall døde. Som for eksempel under en smittsom epidemi.
Han vil også at krematoriene skal være noe mer enn rene forbrenningsanlegg. Dette skal være steder der de pårørende kan bearbeide sorgen. Ikke minst er dette viktig for de med livssyn som krever kremasjon. Derfor bør det legges til rette for at pårørende kan følge kista hele veien, i hvert fall på de største og mest sentrale krematoriene.
– Jeg er redd for at et privat tilbud vil gi et tilbud som er ulikt for fattig og rik. Selv om alle får samme grunntjeneste, kan private krematorier ta seg ekstra betalt for tilleggstjenester som for eksempel å overvære kista når den føres inn i ovnen.
Norsk gravplasslovgivning skal sikre alle lik tilgang til verdig grav. Jeg tror det blir vanskelig å holde i hevd hvis privat kapital bygger krematorier, sier han.
