Er vannkremasjon fremtidens behandling av døde?
Vannkremasjon kan bli en ny metode for å håndtere døde i Norge. Ild og flammer kan erstattes med vann og lut.
Denne artikkelen er mer enn 12 mnd. gammel.
Dette er en kommentar. Innlegget uttrykker skribentens synspunkter.
Døden er forbundet med følelser. Det er like lite kjekt å tenke på bestemors siste reis, enten den gjennomføres som en kistebegravelse, eller som en urnenedsettelse etter en tradisjonell kremasjon eller vannkremasjon.
Her kan du lese mer om hva vannkremasjon er.
Likevel er det noe som må gjøres på grunn av folkehelse og smittevern. At det må gjøres er én ting, hvordan det gjøres en annen.
Utenom kistebegravelser, som har århundrelange tradisjoner, og kremasjon som har vært lovlig i cirka 100 år, er nå vannkremasjon blitt presentert som en mulig metode. Dette har vært mye omtalt i media, Kirkelig fellesråd i Trondheim vil søke departementet om tillatelse til å prøve dette ut.
Kirkelig fellesråd i Trondheim vil søke om vannkremasjon
I sommer åpnet Stortinget for dette i gravplassloven. Barne- og familiedepartementet kan etter søknad gi forskrift som tillater tidsbegrensede avvik fra regler i eller i medhold av loven her. (Gravplassloven § 26 a. Forsøk)
Det reises flere spørsmål og problemstillinger når nye måter å håndtere døde på skal prøves ut. Hva med?:
- Etiske betenkeligheter?
- HMS for de som skal jobbe med vannkremering?
- Forurensing og klimaavtrykk?
Etiske betenkeligheter
Vi er vant med at våre døde behandles på en verdig og respektfull måte. Både begravelsesbyrå og gravplassmyndigheter gjør en glimrende jobb med kistebegravelser og kremasjoner.
Jeg er ikke i tvil om at både byrå og forvaltninger også vil finne gode løsninger for å håndtere vannkremasjoner. Men det kan være behov for tid slik at man kan forberede seg på vannkremering. Her trengs det tid slik at man kan møte nye tilnærminger på en god måte. Ansatte, tillitsvalgte, og verneombud må tas med i diskusjonene.
Det er viktig å kartlegge betenkelighetene, og løsningene for å møte disse. komme fram til hvordan man ønsker å møte de betenkelighetene som finnes. Det er forståelig at departementet trenger en viss tid til å behandle den første søknaden om bruk av vannkremasjon.
HMS for de som skal håndtere avdøde
Hvordan håndteres den avdøde. Menneskekroppen må løftes ut av en kiste før den føres inn i vanntanken. Her reises viktige spørsmål innen helse, miljø- og sikkerhet for de som skal håndtere avdøde. Hvem skal utføre arbeidet?
Det er nærliggende å tro at anlegg for vannkremasjon vil ha tilknytning til et krematorium. Da vil trolig gravplassmyndighetens egne ansatte gjøre dette arbeidet.
Det er ikke samme arbeid å føre ei trekiste med innhold inn i en kremasjonsovn, som å ta et dødt menneske ut av kista for innføring i vannkremasjonstanken.
Og hva med kista som blir brukt? Må den destrueres eller kan en teknisk innretning erstatte dagens kister. Ved for eksempel å tenke nytt.
Positivt klimaavtrykk
Klimaavtrykket er nevnt som en positiv faktor ved vannkremasjon. Dette ble blant annet undersøkt av et uavhengig nederlandsk forskningsmiljø, TNO i 2014.
Det blir hevdet at denne metoden bruker inntil sju ganger mindre energi, karbonavtrykket reduseres med opptil seks ganger og man stenger helt for skadelige luftbårne utslipp. Leddimplantater kan samles og gjenbrukes.
Forskningsmiljøet har også sett på kostnader sett i forhold til miljøpåvirkning for hver enkelt begravelse:
Kistebegravelse: kr 650 (65 Euro)
Kremasjon: Kr 530 (53 Euro)
Vannkremasjon: Kr 30 (3 Euro)
Væsken etter en vannkremasjon skal være steril og skal kunne slippes ut i avlet. Det reiser spørsmålet om det finnes bedre, etiske og miljømessige metoder for å bruke denne væsken som må innehold næringsstoffer etter nedbryting av den avdødes bløtvev.
Vannkremasjon har mange fasetter. Det blir spennende å følge Kirkelig fellesråd i Trondheim når de skal undersøke om vannkremasjon er en god fremtidig metode for behandling av døde.
