– Mer kunnskap om virksomheten
– Jeg er veldig glad for at statsråden tar initiativ til en utredning om kremasjonsvirksomheten i Norge. Det sier gravplassjef Inghild Hareide Hansen i Bergen til Grav24.
Hun var én av dem som satt i utvalget som i 2014 la fram NOUen «Lik og likskap». Sentrale tema var betaling for kremasjon, gravlegging og grav. Hareide Hansen ser tilbake på arbeidet som spennende.
En av hovedkonklusjonene de foreslo var juridisk og økonomisk likestilling av kistegravlegging og kremasjon. Den juridiske delen er på plass, mens det fortsatt ikke er økonomisk likestilling av de to gravferdsformene.
Hareide Hansen ser det er vanskelig å få likestilt den økonomiske biten, inkludert transportkostnader. – Men, det må være mulig for at folk kan gjøre et prinsipielt valg, mener hun. – Basert på kunnskap om følgene av de valgene man tar.
Hun medgir at det er mange sider av saken, og en stor del av dette er logistikk og miljøhensyn.
– Vi gjorde en del arbeid med dette i utredningen fra 2014, men man burde sett nærmere på konsekvensen av kjøring. Særlig i områder der en ikke har problem med tilstrekkelig gravplassareal.
Konstruktive valg, basert på kunnskap
Hareide Hansen foreslår en miljøkalkulator. – Da kan folk, ut fra kunnskap om miljøbelastningen, gjøre et valg mellom kistegrav eller kremasjon. Slik jeg ser det, er en stor utfordring vår manglende forskning og kunnskap om konsekvensene av løsningene vi tilbyr, mener gravplassjefen i Bergen.
Hun ønsker dermed et miljøregnskap basert på valgene folk tar. – Tiden er nå inne for å ta miljøaspektet på alvor og med i vurderingen. Hvordan belaster kistebegravelse og kremasjon miljøet, spør hun.
Den kunnskapen skal nå på bordet sammen med andre variabler som påvirker kistebegravelser og kremasjon. Det vil Barne- og familieminister Kjersti Toppe sørge for.
Under arbeidet med NOUen var det bare i begrenset grad snakk om miljømessige konsekvenser. Hareide Hansen er glad for at statsråden nå har pekt på akkurat det området. Men, det er også mange andre momenter som påvirker situasjonen.
Kremasjonsavgiften er forankret i lovverket
Kremasjonsavgiften er én av dem. Det er hjemlet i Gravplassloven at det for kremasjon kan kreves avgift. Med denne setningen i lovverket, vil man aldri oppleve at kremasjon likestilles økonomisk med kistegravlegging.
Grav24 undersøkte for en tid siden, hvor mye kremasjonsavgiften utgjorde ved alle krematoriene i Norge. Regningen som kommunene og/eller etterlatte fikk i 2022, beløp seg til nærmere 80 millioner kroner.
Tar man vekk kremasjonsavgifta, oppnår man også økonomisk likestilling mellom de to gravferdsformene. Men, noen må ta den regninga. Det koster penger å drive et krematorium.
Vi ser nå i Norge en kraftig økning i kremasjon. Hareide Hansen har også tanker om noe av årsaken til det.
– Jeg tror økningen skyldes at trenden fra byene kommer til kommunene rundt og at det gis tilbud om kremasjon og urnegraver selv om en ikke har krematorium i egen kommune.
Det påvirker nok også situasjonen at flere kommuner betaler for kremasjon av hensyn til arealbruk, for å ikke gjøre forskjell på innbyggere og at det er mange gravplassmyndigheter som anlegger navna minnelunder, avslutter Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen.
