Oslo kommune vil overta gravplassmyndigheten

Bakgrunnen for søknaden er Oslo kommunes standpunkt om at drift og forvaltning av gravferd bør være et offentlig ansvar.

– Grunnen til at vi søker er at Oslo er en by med stort mangfold i tro og livssyn blant befolkningen. Ett trossamfunn representerer ikke alle, og bør derfor ikke formelt stå for forvaltningen av en så viktig handling som det en gravlegging er, uttaler Omar Samy Gamal (SV), byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo kommune.

Kan søke uten kirkas samtykke

Søknaden datert 03.11.22, viser til endringen av gravplassloven i 2021 som åpner for at kommunen kan søke statsforvalteren om overføring av lokal gravplassmyndighet uten at det lenger er nødvendig med samtykke fra Den norske kirke lokalt.

Ifølge Åse Skrøvset, fagsjef gravplass hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, har flere kommuner henvendt seg til dem om overføring av lokal gravplassmyndighet fra kirke til kommune, men så langt er det bare Oslo, samt Bærum der kommunen hadde en tidsbegrenset avtale med fellesrådet fra før, som har søkt.

– Hvorvidt disse henvendelsene fører til en søknad på et seinere tidspunkt, er vi ikke kjent med, sier hun.

I notat fra Kirkelig fellesråd i Oslo (KfiO) datert 27.11.2011 angående kommunal overtagelse av hele gravferdsvirksomheten, ser kirkevergen ingen grunn til å problematisere en slik overtakelse, men det går også fram at det vært noe uenighet mellom KfiO og kommunen om hvordan driften skal fortsette, noe som har ført til at avtalen ingen av partene er helt tilfredse med, er forlenget.

Dagens avtale ble fornyet 14.12.2017, og gjelder for en periode på ti år.

Gravplassetaten er allerede kommunal

I dag eies gravlundene og bygningene, utenom krematoriene, av KfiO, mens drift og vedlikehold siden 1997, har vært utført av Gravplassetaten (tidligere Gravferdsetaten) i Oslo kommune etter avtale med fellesrådet. Det betyr at en formell overføring av gravplassmyndighet får få konsekvenser for de ansatte på gravplassene som allerede er ansatt i Gravplassetaten i Oslo kommune.

Samtidig står det i notatet fra kirkevergen at: «For et tre år siden ble det gitt en teknisk endring av bevilgningene til KfiO ved at noen av de faste bevilgningene til KfiO ble definert til refusjon for oppgaver knyttet til gravferdsvirksomheten. Det må være en forutsetning at dette ikke fører til inndragning av disse midlene. Enkelte oppgaver forsvinner riktignok fra KfiO ved denne overgangen, men motregnestykket må likevel være hvilke økte kostnader og oppgaver gravferdsetaten i så fall får overført til seg.

Statsforvalteren innhenter flere opplysninger

Siden dette er den andre søknaden om overføring av gravplassmyndighet fra et kirkelig fellesråd til en kommune, er erfaringsgrunnlaget tynt, og Statsforvalteren kan ikke si noe om forventet behandlingstid.

Statsforvalteren innhenter mer opplysninger, og har blant annet fått bekreftet fra byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet i Oslo kommune, at i budsjettet for 2022 er 6,4 millioner av kostnadene for Den norske kirke knyttet til gravferdsrelaterte formål.

Statsforvalteren har bedt KfiO gjøre rede for i hvilken grad en eller flere ansatte i KfiO arbeider med gravplassforvaltning etter gravplassloven.

– Tidligere skjedde overføring av gravplassmyndighet til kommunen gjennom en avtale. Nå skal vi godkjenne søknaden fra kommunen, så det betyr at det blir mer jobb for oss, sier Skrøvset.