Klargjort for askespredning på gravplass i Askøy

– Skogsområdet på nedsiden av gravplassen var altfor vakker til å grave opp og masseutskifte for å lage urnelund, sier Anne K. Irgens, landskapsarkitekt hos Norconsult AS i Bergen, som forklaring på hvorfor akkurat dette området ble satt av til fremtidig askespredningsfelt.

Aske er næring for plantene

Det er ressurskrevende å anlegge nye urnegravfelt. Og det fortrenger natur og landbruksjord. Men aske, i motsetning til innholdet i ei kiste, må strengt tatt ikke graves ned i jorda.

– Asken trenger slett ikke å ligge nede i bakken i en urne. Det er jo egentlig en ressurs som kan gi næring til plantene, sier hun.

Men verdighet er viktig, så et askespredningsfelt må planlegges nøye.

– Jeg tror at etterlatte har behov for et sted å minnes, som er tilrettelagt og i nærmiljøet. Askespredning i sjø og på fjell krever mer å besøke, sier Irgens.

Naturskog mellom nytt og gammelt felt

På Erdal gravplass i Askøy, ligger den eldste delen av gravplassen i et søkk foran kirka. Et nytt felt er anlagt lenger oppe i bakken med plass til cirka 1000 nye gravsteder. Det inkluderer en ny navna minnelund. Mellom nytt og gammelt felt ligger en bratt skråning med lauvskog.

– Det ligger naturlig til rette for askespredning her, for dette området er ikke mulig å bruke til vanlige urnegraver. Da landskapsarkitekten foreslo askespredningsfelt her, gikk vi for å legge til rette for slik fremtidig bruk, sier Håkon Andersen, assisterende kirkeverge i Askøy kirkelige fellesråd.

Den skogkledde skråningen fremstår i stor grad som inntakt. Det eneste synlige beviset for menneskelig påvirkning er en smal grussti som slynger seg nedover fra den navna minnelunden på nydelen til det eldre feltet nedenfor. Det er ikke lagt til rette for noen form for minnesmerker. Det eneste menneskeskapte, utenom stien, er store steiner og trestubber som besøkende kan hvile på når de er på Erdal for å minnes sin kjære.

Avventer lovendring

Per i dag er askespredning på land kun tillatt i områder som ikke er bebygd og der området har et øde preg. 

Askespredning er nevnt i gravplassloven §20.

– Vi har fått henvendelser fra publikum om muligheten for askespredning på en gravplass, men det er ikke ofte. Vi har ikke planer om å søke dispensasjon for å ta askespredningsfeltet på Erdal gravplass i bruk. Vi avventer at sentrale myndigheter legger til rette for det, sier kirkeverge Therese Nesse Mokkelbost.

Flere forbereder askespredningsfelt

Ifølge Åse Skrøvset, fagsjef gravplass hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, har flere gravplasser rundt om i landet lagt slike felt inn i sine planer for utvidelser og nyanlegg. Men:

– Feltene kan ikke benyttes før gravplassloven eventuelt blir endret, presiserer Skrøvset.

Statsforvalteren omtaler vilkår for askespredningssted.

Anne K. Irgens har, i tillegg til på Erdal gravplass i Askøy, planlagt for askespredningsfelt på Dale gravplass i Fjaler i Vestland fylke.

– Både Erdal og Dale gravplasser ligger inntil større naturområder som gir muligheter for dette. Jeg ville nok ikke valgt den løsningen der bebyggelsen lå tett inntil på alle kanter, sier Irgens.

Dersom det åpnes for askespredning inne på gravplassene, mener Irgens at gravplassarbeiderne bør være med på seremoniene, slik at det sikres at det ikke blir for mye aske på et sted over kort tid.

– Asken er basisk og vil nok endre naturutrykket på sikt. Men det synes jeg er en fin tanke, at asken setter spor etter levd liv, sier landskapsarkitekten.